Skriv ut

Dom om hvorvidt arbeidsgiver kan endre bestemmelse om arbeidstid i en arbeidsavtale

Bergen kommune ansatte to sykepleiere i hjemmetjenesten. Begge ønsket senvakt, og fikk avtale med kommunen om dette da de begynte i stillingene.

Kommunen så etter hvert at det ville være mest praktisk både for kommunen og pasientene om alle sykepleierne også hadde dagvakter. Kommunen ønsket derfor å endre arbeidstids- og skiftordningene slik at ingen sykepleiere bare arbeidet kveld. De tok dette opp med de to sykepleierne, men de ønsket ingen forandring. Sykepleierforbundet bisto sykepleierne i forhandlinger om saken, men forhandlingene førte ikke frem. Det hele endte med at Sykepleierforbundet trakk sin støtte til de to sykepleierne, og at kommunen ga de to pålegg om å begynne å arbeide i overensstemmelse med den nye turnusen, som altså innebar at de ikke lenger bare skulle ha kveldsvakter.

Sykepleierne tok ut stevning for Bergen tingrett. Retten kom til at sykepleierne hadde krav på å beholde sin ordning med senvakt, og dømte kommunen til å betale erstatning på til sammen kr 50 000 fordi kommunen hadde gitt sykepleierne pålegg om å godta ordningen, og ikke hadde gått veien om å gi såkalt endringsoppsigelse (oppsigelse av en del av arbeidsavtalen).

Kommunen anket saken til lagmannsretten, som omgjorde tingrettsdommen, og ga kommunen medhold i at turnusen kunne forandres.

Sykepleierne anket videre til Høyesterett.

Høyesterett la til grunn at avtalte arbeidstidsordninger skal holdes, men holdt åpent for at bl.a. stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og samfunnsutviklingen kan gi arbeidsgiver grunnlag for å gå inn og endre avtalte arbeidstidsordninger uten at den ansatte behøver å samtykke til endringen.

Retten var enig med kommunen i at det forelå et reelt behov for å endre turnusen som man ikke var klar over da sykepleierne ble ansatt, men kom til at dette behovet ikke var resultat av noen samfunnsendring av betydning. Høyesterett ga sykepleierne medhold og dømte kommunen til å betale kr 50 000 i erstatning og 400 000 i saksomkostninger.