Meny

Advokatfirmaet Norjus - Introduksjon

Fagområder

Nyheter og juridiske artikler

Foreign clients

Kort oversikt over norske arveregler

Hvem er arvinger hvis det ikke er skrevet testament?

Ektefelle
Hvis avdøde var gift, er det avdødes del (vanligvis halvparten) av felleseiet samt avdødes eventuelle særeie som utgjør arven.
Hadde avdøde barn, barnebarn eller oldebarn, får ektefellen en fjerdepart (uansett ikke under fire ganger folketrygdens grunnbeløp, G) av denne arven. (Det står litt mer om minstearven under avsnittet om testamentsarv nedenfor.)

Var avdødes nærmeste slektninger foreldre, søsken eller etterkommere av disse, arver ektefellen en halvpart (uansett ikke under seks ganger folketrygdens grunnbeløp, G).
Ellers arver ektefellen alt.

Som oftest får ektefellen sitte i såkalt uskiftet bo. Det innebærer vanligvis at arven først deles ut når ektefellen er død. Det innebærer også at gjenlevende ektefelle ikke arver førstavdøde. Avdødes eventuelle særkullsbarn kan nekte gjenlevende å sitte i uskiftet bo med den delen av formuen de skal arve. Særkullsbarna kan altså kreve å få sin del av arven utbetalt fra boet.

Barn
Hvis avdøde hadde barn, arver de vanligvis alt avdøde etterlater seg, etter at avdødes eventuelle ektefelle har fått sitt.

Barnebarn, oldebarn
Arver deg hvis ditt barn er død eller gir avkall på arv. Får sin forelders arv.

Mor, far, søsken og deres etterkommere
Hvis du er gift og barnløs, arver de det som blir igjen når din ektefelle har fått sitt, dvs. vanligvis halvparten av din del av felleseiet og halvparten av ditt eventuelle særeie. Er du ugift og barnløs arver de alt. Hvis du har barn, barnebarn eller oldebarn, arver mor, far, søsken og deres etterkommere ingen ting.

Besteforeldre, onkler, tanter, fettere, kusiner
arver bare hvis avdøde var ugift, barnløs og ikke hadde noen nære slektninger av den typen som er nevnt over. Hvert besteforeldrepar eller besteforeldregren får isåfall hver sin halvpart av arven.

Staten
arver alt hvis avdøde ikke hadde noen arvinger som er nevnt over og heller ikke har skrevet testament.

Hvor mye har man lov til å testamentere bort?

I utgangspunktet kan en arvelater testamentere bort alt han eller hun ønsker, med det viktige unntak at arvelateren ikke kan gjøre ektefelle og barn arveløse.

Barna har krav på en minstearv på 2/3 av det foreldrene etterlater seg, men ikke mer enn maksimum 1 million kroner til hvert barn fra hver av foreldrene.

Enken/enkemannen har krav på en minstearv på et beløp tilsvarende 4 ganger det såkalte grunnbeløpet i den norske folketrygden (4G) hvis ektefellene har barn. Hvis ektefellene ikke har barn, er minstearven lik 6G,  Hvis den avdøde ektefellen etterlater seg mindre enn minstearven, arver enken/enkemannen alt.

Hvis ektefellene hadde felleseie, vil enken/enkemannen vanligvis ha rett til å sitte i uskiftet bo. Adgangen til å sitte i uskiftet bo er begrenset dersom arvelateren hadde særkullsbarn.

Arveavgift

Nedenfor står hovedreglene om arveavgiften som gjaldt frem til og med 2013. Ved dødsfall i 2014 og senere skal det ikke betales arveavgift. Det samme gjelder gaver som er gitt etter 2013.  I oppsettet under, som altså gjelder 2013 og tidligere er det ikke tatt hensyn til at person under 21 år som arver sin forsørger, betaler litt lavere arveavgift.
Du kan beregne arveavgiften her

Intervall i kroner 0-470.000 470.000-800.000 Over 800.000
Arv fra mor eller far 0 6% 10%
Arv fra ektefelle* 0 0 0
Arv fra andre 0 8% 15%


* Samboere som har vært folkeregistrert på samme adresse i to år, eller har eller har hatt barn sammen, eller samboere som tidligere har vært gift med hverandre, faller i samme kategori som ektefeller. De slipper altså å betale arveavgift.
Andre samboere må betale full arveavgift etter høyeste sats.
Vær oppmerksom på at vanlige, uregistrert samboere bare arver hverandre hvis de har skrevet testament. Dette gjelder altså selv om samboerne slipper arveavgift.

For personer som døde før 1. januar 2009 gjelder de tidligere trinnene og satsene i arveavgiften dersom boet skiftes privat.  Trinnene er da (1) 0-250.000 og (2) 250.000-550.000 og (3) over 550.000.  For arv fra foreldre er satsene følgende: Trinn 1: 0.  Trinn 2: 8%.  Trinn 3: 20%.  For arv fra andre er satsene: Trinn 1: 0.  Trinn 2: 10%.  Trinn 3: 15%.

Eksempel på beregning av arveavgift ved arv og gaver i perioden 2009 til 2013:

Et barnebarn arver kr 2 mill fra sine besteforeldre.  Barnets forelder lever.
I forhold til arveavgiften anses arven å komme fra to personer (fra hver av besteforeldrene). Arven fra hver av dem utgjør da kr 1 mill. Avgiften beregnes slik:

Intervall i kroner Avgift i % Avgift i kroner
0-470.000 0 0
470.000-800.000 8% 26.400
800.000-1.000.000 15% 30.000
Sum arveavgift fra hver av besteforeldrene   56.400
Sum arveavgift fra begge besteforeldrene   112.800


Hvis avdøde etterlater seg forretningsvirksomhet med driftssted utenfor Norge, eller fast eiendom utenfor Norge, skal arveavgift betales til landet der forretningsvirksomheten eller eiendommen ligger, og ikke til Norge

Norge har inngått avtaler med de andre nordiske land og med Sveits og USA for å unngå dobbeltbeskatning av arvemidler.

Norge har ikke inngått avtaler med andre land.

Du kan lese mer om arveoppgjør her.

NorJus' temasider

Kontakt NorJus

Telefon 22 55 51 80
Fax 22 44 54 60
E-post
Adresse
Postboks 3953
Ullevål Stadion
0806 Oslo
Besøks-adresse Sognsveien 75 C,
3. etasje

Veibeskrivelse med kart